Tsunamivarsel !

Det har vært litt travelt de siste dagene, så de har liksom gått litt i ett. Hadde to fødselsdager å feire på fredag, så det ble bløtkake og farvell og på gjensyn til slekta og så satte vi kursen mot Auckland for å ta i mot stillehavsfarerne som kom inn på kvelden, strålende fornøyde og litt slitne og bittelite grann røde på nesetippen. De har bestemt fått mer sol enn det vi har!  Og så var de litt forvirret med hensyn til tid og dato. Var strålende fornøyd med at vi hadde hele lørdagen i Auckland.
Vi var sjekket inn på hytte/camping og sovnet søtt. 

I 4 tiden(på natta) ringte telefonen min!  Det var min sønn som ringte fra dagtid i Norge og  kunne fortelle at det hadde vært et voldsomt jordskjelv i Japan, og at det var fare for tsunami i New Zealand. Han ville forsikre seg om at vi ikke campet ved stranda. Det kunne jeg jo forsikre ham om at vi ikke gjorde, så jeg klarte omsider å sovne igjen. Glad var jeg også for at EM og ungdommene hennes var kommet inn fra øyene.
Nå ble det heldigvis ikke noen katastrofe her denne gangen. Men det var intressant å legge merke til at det ute på motorvegen tidlig neste morgen var store digitale skilt der det sto "tidevannsvarsel, ungå strender!"
  Maria og jeg var tidlig ute for å gå til "Hobbiton" en gang til før vi reiste, og ta bilder denne gangen. Som turistatraksjon var de også pålagt å advare turistene mot å gå på strendene, selv om Hobbiton ligger midt inne i landet. (Men her er det altså fort gjort å komme fra den ene kysten til den andre.

Det stedet EM sovsin siste natt i  NZ

Da vi kom tilbake til Auckland igjen var reisefølget vårt forsvunnet. Det var blitt litt missforståelser med beskjeder i farten. Fordi vi var tomme for strøm på mobilen vår- og hellerikke kunne finne laderen (selv om vi endevendte hele bilen) Det endte med at vi kjøpte en ny bil-lader til den.  Etter det gikk det tålig greit å finne dem etter et par-3 telefoner.

De hadde sjekketinn på et veldig greit motell i nærheten av flyplassen. Vi ligger også der i natt og får orden i sakene våre  før avreise. Det var temmelig strevsomt i en periode, men det løste seg og nå har Maria sovnet.  Selv er jeg plutselig lysvåken, og har i grunnen funnet ut at jeg kan bare begynne å snu døgnet.
I tillegg til alt annet fikk vi faktisk hatt tid til å ta en tur ned til Aucland city og opp for å nyte utsikten i Sky Tower. Vi hadde et problem med at bilen min nå ikke hadde plass til alle, men løste det med å sette bilen på flyplassen og ta flybussen frem og tilbake til sentrum.- Gleder meg litt til å fly i morgen - nå som vi endelig er ferdig pakket og vet at vi ikke har for mye bagasje.