Tirsdag 22/2-11

Vi fortsatte turen nordover så tidlig vi bare maktet.Hadde regnet ut at bare kjøringen ville bli ca 6 timer til sammen og vi ville jo gjerne ha noen stopp også.

Morten og tane mahuta

Første stopp var i Waipoua forest.  Den lille fliken av skog som ble stående igjen, (hovedsakelig fordi den var utilgjengelig). Vi stoppet og hadde en rask tur inn til Tane Mahuta ,det største treet som står igjen på NZ i dag.
http://hokianga.co.nz/

Vi kjørte gjennom og Opononi der det er en fjord som stikker inn og spennende sanddyner.
I Rawani hadde vi kaffe på "the boatshed cafe".

Så langt Vestkysten, vi kjørte tvers over til "bay of Islands" som er et skikkelig turiststed. '
Der besøkte vi "Waitangi treaty grounds" som er for New Zealand, som Eidsvoll-bygningen er for Norge.    Vi opplevde et Maori- show i teateret og var på en times sightseeng der vi fikk en innføring i Maori og NZ historie. Og nasjonens begynnelse.http://www.waitangi.net.nz/index.htm
Vi satte kursen sørover igjen, satte adressen til EMs familie på GPSen og den svarte med drøye 3 timer, da ville vi være fremme i 7 tiden, og vi blir fremdeles stuptrøtte på kvelden, så her var det bare å raska på.Vi rakk det, vi fant frem!!! (eller tomtom gjorde.). Og så kom det spennende øyeblikket da man treffer slekt for første gang.

Det gikk heldigvis bra, svært bra faktisk. Muriel viste seg å være en flott og spennende dame, og datteren Shana en moden 12åring. På tross av at de nettopp hadde flyttet inn ble vi invitert til å bli over natta. EM og Morten ble mens jeg forsøkte å finne en campingplass. Men denne gangen sviktet tomtom og jeg endte opp med å ta det som et tegn på at vi likevel skulle overnatte i oppkjørselen hos Muriel, noe som viste seg å være en god løsning for alle parter.