Waitomo caves

Vi har satt kursen mot hovedstaden Wellington helt sør på nordøya. På veg nedover skulle vi bare stikke innom grottene i Waitomo, som jeg besøkte med Michael første gang jeg var i New Zealand for over 20 år siden. Stedet var blitt mye større og utbygd med et vell av attraksjoner. Vi kunne blitt her en uke, minst.  Det første som slo meg på veg mot hulene var steder som drev med rafing, "white water" og "black water". Hver gang spurte jeg Maria om hun ikke ville prøve det, men neida.

Finner dere oss?

Jeg har forresten sett glødeormer i mange slags huler i NZ men ingen steder er opplevelsen så intens som når du drar dypt ned i en naturlig grotte, setter deg i en båt og blir dratt i fullstendig mørke og stllhet gjennom hulen og ut. http://www.waitomo.com/waitomo-glowworm-caves.aspx

Vi fortsatte til en hule til som så spennende ut. 

Her gikk vi inn med egen guide i grupper på 14. Inngangen var gravd ut og formet som en enorm spiral som lyste opp etter som vi beveget oss. Etter å ha gått gjennom en sluse, kom vi inn i den enorme grotten som på det dypeste var 65m under jorda.Kalkstensgrottene er formet naturlig av underjordiske elver. I denne går det fremdeles en elv/foss i bunnen, og til tider gikk stien over denne. Stien var opplyst av små lys, og stenformasjonene ble opplyst etter hvert som vi beveget oss gjennom dem, men stien var ganske smal og vi gikk et stykke i stummende mørke bare med hånden på personen foran oss.  Dette var for å få en god nær kikk på larvene som laget lysene i taket. En spennende tur, men ikke et sted jeg ville tatt med meg mørkredde barn! http://www.waitomo.com/ruakuri-cave.aspx

 På vegen gjennom hulen fikk vi også se(og høre) på nært hold hva "black water rafting" går ut på ( se bildet) . Jeg var sjeleglad for at Maria hadde sagt nei til å bli med. Det var mye mørkere enn på dette bildet, det eneste lyset de hadde var hodelyktene.