Farvel

Uken vår er til endes.

Vi rakk å få med oss begynnelsen av søndagsmøtet før vi gikk i bussen.

Det var tårefullt å si adjø til våre nye venner. Men det hjelper at vi har engelsken felles og ungdommene har utvekslet facebook adresser. Akkurat som hos de norske er det varierende utadvendthet hos

Rumenerne og noen står litt tilbake og noen feller mange tårer.  Mange drømmer og håper at det på en eller annen måte skal være mulig å treffe hverandre igjen en dag. Noen få ungdommer ble med for å si adjø på flyplassen. 

Bussturen tilbake til Bucurest gikk uventet raskt. (i underkant av 2 timer) på tross av tissepause i skogholtet langs veien. Noen var nok preget av lange dager og sene kvelder.

Det er søndag og lite trafikk. flyplassen må ligge et stykke fra sentrum for vi kom aldri inn i tettbebygd område. 

Innsjekking hos wizz air gikk uventet raskt og greit denne gangen. 

Skulle gjerne sendt ut dette innlegget fra flyplassen men jeg kommer ikke på nett så det får vente til Torp.  

Siste dag i Romania

Vi fikk tid til å pakke i formiddag og et par timer til overs. Randi og jeg benyttet anledningen til å ta en lang tur rundt hele landsbyen  for å "be og ta bilder". Det var veldig fint  gå opp og ned de lange gatene . Det  er ikke bare elendighet her. Det er tett i tett med små velholdte gårdsbruk der hver eneste flekk er utnyttet til grønnsaksdyrkning, Noen hus ser velholdte ut mens andre som står nesten vegg i vegg er for rene skur å regne.

I dag ble vi alle 29 invitert til hovedpastor Daniel for å spise lunsj. Han bor i midt i det området som vi nettop hadde spasert gjennom. Vi gikk inn i en portal med drueranker,Det bor 26 personer i husene som står på på et område sammen. Daniel har 8 barn og her var også svigerbarn og barnebarn i et separat hus. 

vi fikk deilig mat under vinrankene, og ikke minst fikk vi fersk frukt. 

Plutselig hørte vi et hyl borte ved det andre bordet en larve hadde fallt ned og landet på tallerkenen til en av jentene! 

Etter lunsj var det rett tilbake tll et lokale der det var en ungdomsgruppe som hadde organisert en samling med besøk fra en gruppe i Buckarest som arbeider mot diskriminering av rom-folk. 

De organiserte grupper av norske og rumenere som gikk fra bord til bord og diskuterte forskjellige problemstillinger som rom-ungdommene møter.  Selv ble jeg plassert sammen med besøket fra Bucurest og fikk masse informasjon om liv og folk i Romania. 

 Etterpå var det med buss rett på møte i Calarasi 

Vi kom sent og måtte bare trekke frem, men det var stappfullt så  vi voksne (damer!) ble stående langs veggen. Heldigvis ble jeg reddet av pastoren i Chesele  (den første menigheten vi var i). Han flyttet bort en av sønnene og ga med en deilig plass like ved vinduet.Vi ser ut til å ha blitt gode venner. Jeg la forresten igjen litt av hjertet mitt i den menigheten så det var fint å få anledning til å ta selfie med hans datter (11) og utveksle mailadresser.

Her slapp vi å gjøre annet enn å reise oss og vise T-sjorta der det står; "Jesus Loves Romenia"

 Martin måtte sitte på senen sammen med de andre mennene. Men han leverte igjen en god tale , Han hadde fått beskjed om ti minutter og holdt ord. Etter ham var det en tale som var lenger, og etter det en som var enda lenger enn det igjen.Han var en lokal kjent evangelist.og tok helt av. Det var mye god og levende musikk men høytalerne var på full guffe hele tiden. solen stekte og det ble etter hvert veldig varmt.  Godt å sitte med vinduet! Det skulle egentlig vært en tale til (4..lange ...taler.. på ...ukjent språk....i...en gloovarm sal)  De hoppet over den og gikk rett på dåpen.    Og så var det dåp i bassenget. 7 kvinner lot seg døpe. Menighetene vokser.

Møtet ble så avsluttet med mat. Hamburgerruller og brød,  før bussen kjørte hjem,   Gleder meg til å komme i seng. Siste natt i Romania.

 

Hviledag og Himmelsk Fest

Vi skulle vært på hestetur i skogen i dag. Men det ble det ikke noe av fordi det regnet. Regn her nede er jo egentlig en velsignelse, og egentlig ble det til velsignelse for oss også fordi vi har hatt veldig tett program i 5 dager og trengte en hviledag etter alle inntrykkene. 

Selv sovnet jeg midt på dagen,har fått ryddet i sakene og fikk tid til å gå tur i området.

På kvelden hadde vi ungdomstreff i den lokale kirken. 

Denne kvelden stilte vi sterkt både med dukker, 2 dramastykker, 3 sanger 4 vitnesbyrd og en super taler. 

Etter talen ble det ettermøte og fest (med god grunn)

Vi har mye å fortelle om når vi kommer hjem. 

Heldigvis har vi video både av de flotte dramastykkene og dansen til slutt så kirkegjengere; Gled dere!

Husbesøk og andre oppgaver.

Nå klarer vi virkelig å presse mye inn i en dag!

På formiddagen lekte vi igjen med de lokale barna, samtidig som en gruppe hjalp til med å pakke klær og mat vi har kjøpt til ettermiddagens husbesøk. 

Det var en imponerede mengde klær ungdommene har klart å få med seg.

Jentene hadde med seg noen fargerike hoppestrikk, men ungdommene visste ikke helt hvordan de skal brukes så jeg har hoppet strikk for første gang på aldri så mange år. 

(Dersom det finnes bilder skal jeg legge ut etter hvert.)

Vi var også med inn på matserveringen for barna.

Etter lokal lunsj. (suppe+kylling og potetstappe)  Var det tid for å deles i smågruppene våre. I tillegg til Langåker har Farsund delt seg i 3 grupper med en hjelpeleder og en voksen i hver.  Hver gruppe fikk en tolk og en liste med 4 familier som de skulle besøke. Martin ble med den gruppen som hadde flest syke på sin liste. Vi fikk så utdelt en sekk poteter og en bærepose med mat + pose med passende klær til hver familie.

Jeg ble sjokkert over forholdene vi kom til bare noen få hundre meter unda der vi bor. De fleste har det OK. men innimellom er det noen som bor i noen av de værste forhold jeg har sett. Jeg tror da også gruppa mi fikk se noe av det mest elendige. Det var mange sterke historier som ble delt da vi kom tilbake og noen av disse vil bli delt på møte i Misjonskirken i August. 

Igjen var det møte på kvelden, igjen ble vi delt i 3 grupper og vi i "dukkegruppa" var enda færre enn på tirsdag. I kveld var vi i den store  "hovedkirken" som ligger i nærheten av der vi bor.  Det var veldig mange til stede men igjen klarte vi å gjennomføre på en fin måte.  Da vi var ferdig kom det frem en familie som var på besøk. Stor var undringen da mannen begynte å snakke norsk. deet viste seg å være en Norsk-Rumensk familie som bor i Vennesla som var på besøk. De var med på samlingen hos oss utover kvelden.

 Etter møtet var det igjen samling/grilling på bibelskolen og nå begynner virkelig ungdommene å bli varme med hverandre. .... i seng 0030

Tur til Constanta (Svartehavskysten)

Onsdag og tur til Svartehavet. Vi leide en deilig buss for å kunne ta en tur på stranden i Constansa.

Turen var lenger enn den ser ut på kartet fordi vi først måtte kjøre nordover et godt stykke for å komme til hovedveien mellom Constansa og Bucurest. 3 timer tar turen hver vei. men det var det verd.

Bussen hadde plass til 50 så vi ga de 20 ledige plassene til lokale ungdommer som vi har truffet de foregående kveldene. Vi forsto at dette er veldig stort for dem. De fleste har aldri sett havet før. Vi hadde en flott dag sammen. Temperaturen på stranden og i vannet var bare deilig så vi badet og koste oss. Det ble også ballspill, middag på restaurant og god tid til å bare slappe av.  

Constansa opplevde jeg som en typisk badeby i syden med god standard. Der vi var var det mange hoteller som så ut til å ha god standard men ingen høybygg.  Det var ingen overflod av vestlige turister. Jeg tror de fleste vi så var rumenere. Prisene var lave i forhold til i Norge. God plass på stranden og fin atmosfære. Jeg kunne veldig godt ha vært på sydenferie der.@

Da vi kom hjem til skolen klokken 23 hadde våre verter laget varm kveldsmat til oss. Ja ikke bare det. de hadde ryddet rommene og reid opp sengene våre også! For en kjempevesigelse!  Det var bare det at akkurat i dag ble vi vekket veldig sent og bussen sto klar og vi måtte skynde oss. Midt i kaoset da vi skulle reise på morgenen kunne jeg ikke finne hverken pengebok eller visakort så jeg tømte likegodt hele innholdet i den store veska med alle duppedittene i senga for å finne frem det jeg kunne trenge. Så måtte vi fly i full fart så jeg tenkte at ja,ja, jeg får rydde når vi kommer tilbake, og dekket det hele pent til med dyna.   Tenk min forferdelse da jeg oppdaget at alt allerede var pent ryddet! Også meg som er den eldste av oss alle!  huffahuff,

Tirsdag i Romania

Igjen en ny dag. 

Vi har brukt formiddagen til  samme samme aktiviteter som i går. Vi begynner å bli litt kjent med barna i nabolaget. Noen av dem henger rundt skolen vår til langt utover kvelden.  Klokken 13 (14!?) hadde vi middag som de lokale damene hadde forberedt for oss. Vi får altid 2 retter, suppe + hovedrett.

I dag spiste vi oss stappmette, vi får utdelt porsjoner og iallefall for oss ledere ville det være uhøffelig å ikke spise opp. Det var veldig godt, og etter måltidet klappet vi for damene.

Så fikk vi heldigvis et par timer for å forberede kveldens møter. Vi ble fordelt på 3 grupper der Martin tok med de syngende jentene til en skikkelig konservativ menighet ca 40 km.borte. Resten fra vår menighet ble med meg og Per-Erik til en menighet i nærheten. Vi var fryktelig spent på hvordan dette skulle gå da alle i vår gruppe var langt utenfor det de normalt pleier å gjøre.(Komfortsonen...)

Opplegget var at menigheten startet med sang og barnekor og ellers var resten av opplegget vårt.  

Alle våre bekymringer ble til skamme da det viste seg at denne lille menigheten passet vårt opplegg som hånd i hanske. Med vitnesbyrd ( Bernardus og Karen) Dukkekor med rumenske sanger( menigheten og særlig barnekoret sang av full hals på den siste sangen!) og tale av meg! 

Til slutt ba den lokale pastoren de av barna som ønsket å bli velsignet om å komme frem. så stilte gruppen vår seg bak dem og hver enkelt ba samtidig som menigheten ba (hver enkelt høyt) og musikken spilte.  Jeg tror vi ble minst like velsignet som barna.

Dagen ble avsluttet med Bål og grilling sammen med de lokale ungdommene. Det er jo tross alt st.Hans i dag. Sent i seng (igjen) og i morgen er det tidlig opp for vi skal til Svartehavet og bade.

sovnet det øyeblikket hodet traff puta.

Vi treffer lokale ungdommer.

Klokken 1800 skulle vi "mingle" med lokal ungdom . Heldigvis hadde noen jenter øvd inn et par sanger på ettermiddagen og det skulle vise seg å være gull verd. Samlingen ble startet mad lovsang av lokal ungdomsgruppe, og det var ganske mange til stede 60-70 personer. Etter lovsangen regnet de med at vi ville ta resten av møtet, så det tok vi på sparket med glans. Martin kom med hlsen. Per Erik informerte om gruppen, Jentene sang og Elisabeth tok en andakt. Martin avrundet med å lede i bønn, Først i en stor gruppe og så i mindre ringer. Det var spesiellt å høre alle be samtidig på forskjellige språk.  Så var det mingling og dans og bilder før ungdommene dro til den lokale fotballbanen for å spille fotball! En fin start. Godt at klokka her er en time mer enn i Norge. Mange trøtte ungdommer i kveld.    

Bli kjent

Vi bor på en liten bibelskole bygget med hjelp av norske grupper som har vært her tidligere. Bygget føles litt uferdig men det er bra for oss. Fire gutter må sove i det store fellesrommet men ellers er vi fordelt på smårom etter vennskap og kjennskap.

I formiddag har vi vært sammen med en stor gruppe barn på en fotballbane og gjort diverse aktiviteter.

Wizz air!

Endelig endelig.. 

Er vi skikkelig på vei! 

Allle møtte til riktig tid, på riktig sted, med riktig mengde bagasje. Med to biler og minibuss hadde vi akkurat nok plass til alle. Med en liten trailer og flinke stablere fikk vi også med oss bagasjen.2 biler og trailer står foreløpig igjen på Torp. Og en kjempetakk til Kåre Heimvoll som kjørte frem og tilbake med minibussen!  Vi rakk også å stille opp alle 29 på kirketrappa for bilde, og rakk å besøke søndagsmøtet der de ba og velsignet oss før vi dro. Det var veldig godt og riktig siden vi reiser ut fra menigheten. 

Jeg gleder meg allerede til å komme tilbake og fortelle fra turen.

Reisen til Torp gikk greit, med stopp på MacDonalds i Grimstad. 

Ungdommene er utrolig flinke til å holde sammen. Tiil tross for en endeløs innsjekkingskø. I hete og  trengsel. har vi klart å få alle 19 konfirmanter 4 hjelpeledere og 6 voksne med på flyet uten nevneverdige problemer. Torp er tross alt en liten flyplass som det er vanskelig å gå seg vill på.

Vi er forresten ikke den eneste gruppen med ungdommer som reiser på hjelpetur med dette flyet. Det er minst en gruppe til med over 30 personer. De er på "mission adventure" med UIO Flekkerøya og kommer bl. a. fra Vennesla.  . Heldigvis skal de til motsatt ende av landet, de har nemmelig med seg en stor gjeng kjekke gutter...... og vi har litt overflod av søte jenter.  I tillegg har vi truffet en gruppe på 12 som skal til samme by som oss i slutten av uka

Jeg er forresten ikke veldig imponert over Wizz air. 

Positivt er billig tur. Og 32 kg innsjekket bagasje! Det betyr jo at man slipper å stå med badevekta og sjekke at kofferten ikke er for tung. Helt greit å slippe håndbagasje når man ikke trenger det. 

Negativt at de ikke har Drop in for bagasje men at man må gjennom hele innsjekkingskøen for å levere bagasjen selv om man jo har printet ut boardingpass på forhånd.  Alt koster dessuten. Jeg har kjøpt en kopp kaffe til 2 euro. Ganske utrolig at de klarer å spre en gruppe som sjekker inn samtidig rundt i hele flyet foresten. Men nå har jeg iallefall etter litt bytting fått til at ingen sitter helt alene, og at alle har det OK. Flyturen varer forresten bare i 3 timer.

Vi har kommet frem til Bucurest, Det har også all bagasjen. Bussen sto og ventet, Stor og fin. Nå er det bare et par timer igjen så er vi fremme.

Romania

På veg til Romania sitter jeg og tenker på stikkord for hva jeg forbinder med Romania.

 Det ble en hel liten liste og den setter den lille reisen vår inn i et litt større perspektiv: 

  Lukket diktatatur- Etter krigen ble Romania okkupert av Russland og ble etter hvert tvunget inn i et kommunistisk diktatur, som ligner på det vi i dag ser i Nord Korea. Kanskje var Romenia det landet som var mest stengt bak jernteppet i Europa under den kalde krigen. 

Torturerte Kristne- Det ble etter hvert kjent blant kristne i vesten at de kristne i Romania ble sett på som fiender av staten og fengslet og torturert for sin tro.  Den rumenske pastoren Richard Wurmbrandt som flyktet på til Norge og senere bosatte seg i USA skrev flere bøker om dette som jeg husker å ha lest på 70-tallet. Jeg har dem enda i bokylla både på engelsk og norsk da min mann hadde dem med seg fra New Zealand da vi giftet oss.  Dette førte til at kristne i vesten (og fra Norge) begynte med  Bibelsmugling for å støtte sine kristne søsken bak jernteppet. Noen ble arrestert, noen ble avvist ved grensen. men mange slapp gjennom og ble til oppmuntring for de forfulgte.  Etter kommunismens fall i østeuropa var Romania et av de siste land skansene fallt. Det skjedde senhøstes 1989. Jeg kan enda se for meg de dramatiske bildene som gikk verden rundt av den styrtede Presidenten og hans kone Elena og Nicholai Chausjesco som ble dømt i et slags "rettsmøte" og skutt like etterpå 1.juledag 1989.  

Etter kommunismens fall åpnet landet seg for omverdenen og vi ble sjokkert over det vi fikk se på nyhetene om bunnløs fattigdom, vanstyre og et vanvittig presidentpalass. Det som nok gjorde størst inntrykk var nok bildene av alle barna som levde under uverdige forhold i de mange  Barnehjemmene. En del av disse etter hvert frigitt for adopsjon.  Et annet forhold som berørte vesten var den enorme Fattigdommen og hjelpesendinger ble organisert med busser og trailere. 

Fra den tid har forholdene bedret seg for de fleste rumenere og særlig etter at de ble medlemmer av EU i 2007. Samtidig åpnet dette et marked for de fattigste til å søke en karriere som tiggere i de rike landene. Dette er i stor grad romfolk som tradisjonelt har vært lavest på rangstigen. Ja helt opp til midten på 18 hundretallet var det legitimt å benytte romfolk som slaver i romania. Dette har jo blitt et problem i Norge også. Vi kan se dem utenfor butikken, og det er ubehagelig, vi tenker vårt, vi vil ikke ha dem der! 

 Er vi i vårt velferssamfunn egentlig i stand til å fatte hva fattigdom er og gjør med dem som er rammet?   Dette inspirerer til å forsøke å hjelpe dem der de kommer fra., og det er den type Hjelpearbeid/Daannelsestur vi er på veg til å delta i . Vi skal til et område preget av høy andel romfolk og stor fattigdom. Vi skal hjelpe lokalt i 7 menigheter som misjonsforbundet i Norge har forbindelser med, og delta i det arbeidet som er  etablert.

 Samtidig lurer jeg jo litt på om ikke det er vi som har mest å lære, av mennesker som lever et liv så fjernt fra vår hverdag? 

På veg hjem - igjen

Søvnen har vært god og vi er strålende fornøyd med hotellet vi har bodd på. 3 stjerner, men gullende rent. Ingen støy av biltrafikk (men litt lytt ellers). Vi hadde 2 tremannsrom  og alle hadde egne senger (dobbelsenger noen av oss) og rommene var romslige. Det beste var at det var så sentralt og ikke langt etter kom den deilige frokosten i en utrolig spisesal. Stor buffet med masse å velge i.

"Hotel Dogana Vecchia Torino ligger i det historiske sentrum og nær store turistattraksjoner og museer i hovedstaden i Piemonte. Den er ideell for både turister og forretningsreisende.

Bygget i begynnelsen av det 18. århundre, den gamle Locanda della Dogana Nova tilbyr gjestfrihet til reisende som passerer i Torino for statlige anliggender, arbeidskraft, turisme, studier eller for kulturelle arrangementer knyttet til Torinos rolle som hovedstad i hertugdømmet Savoy og Kongeriket Sardinia.

 I dag er Dogana Vecchia stolt av sin strålende fortid. Samtidig er de ivrige etter å løse dagens utfordringer. Hotellet venter på deg til å oppdage sjarmen av å bo i et historisk palass i Torino i stilige rom, i moderne rom eller i deluxe-rom dedikert til Mozart, som bodde her i 1771. Det er  også ideelt for en romantisk ferie i den første hovedstaden i Italia"   http://www.hoteldoganavecchia.com/en/index.html

Vi valgte å ta drosje tilbake til flyplassen. Den kom etter 3 minutter og hadde god plass til 5 personer. (men ikke dersom vi hadde hatt mer enn håndbagasje med oss). Turen tok 20 minutter og kostet 35 euro. Dvs. det ble billigere enn å ta bussen! supert.    Men!  vi så jo mye mindre av omgivelsene, byen og folkelivet. Så "alt til sin tid" sier nå jeg. 

Flyreise hjem: KLM på begge fly. Strålende service, snack og god benplass. 

For første gang reiser jeg totalt papirløst. Sjekket inn på hotellet 24 timer før avgang ved hjelp av en KLM app som jeg har på iPhonen min. Fikk  e-boarding kort som jeg tok bilde av. Så viste jeg bare frem mobilen med bildet på flyplassene. Hadde ingen problemer noen steder. Veldig komfortabelt og praktisk. 

Nå er det bare å hente bilen (på samme måte) Så er vi hjemme om et par timer.

Torino - Damer på bytur.

Da vi kom ut i sola igjen etter å ha sett på linkledet (forrige innlegg) så vi at det var et museum under kirka.  Jeg trodde da at dette måtte være museet for linkledet som jeg har lest skulle være veldig bra. Vi gikk derfor ned og så utgravingene fra romertiden og tidligere kirker, og andre gjenstander fra kirkens historie, Til slutt klatret Hilde og jeg opp i Klokketårnet (244 trappetrinn!! puh)) for å nyte utsikten over sentrum, og så fikk vi dagens trim i samme slengen. 

Nå var vi alle klar for en god italiensk Iskrem og kaffe.

Vi fant en fin isbar (blandt enormt mange) på Piazza Castello.   Der satt vi og koste og utvekslet erfaringene så langt med hverandre, da en av damene i ropte ut! I vanvare hadde hun klart å spise opp halve isen til en annen dame i gruppen! Det ble høylytt latter og søsterlig deling. Både Is og kakke smakte deilig i solsteken. (vi satt i skyggen) På forhånd hadde Yr.no meldt regn/torden hele lørdagen men det kom natten før. Været og temperaturen var helt perfekt for storbyferie dog med ganske høy luftfuktighet slik det gjerne er i subtropiske strøk.

Etter kaffe tok vi en rundtur på City-sightseeing med en rød dobbeldekker buss som sto like bortenfor.Dette var den typen som man kan hoppe av og på gjennom 24 timer og kjørte 2 forskjellige ruter.Vi tok den korteste som tok oss over elven Po og inn i ge grønne frodige områdene på bredden. Mange flotte villaer der. Ellers var det interessant å høre byens og distriktets historie på Engelsk.

Vi kunne med fordel lytte til den Engelske versjonen som var tilrettelagt for "Junior".

Vi satt på hele runden (45min) og så gikk vi tilbake til en italiensk PiZZA/Pasta restaurant vi hadde sett på veien for dagens lunsj. Anbefales på det varmeste. God service og fantastisk mat. Bortsett fra at noen av damene kanskje burde valgt "baby"størrelse på Pizzaen sin.

Etter lunsj delte vi oss i 2 grupper. 3 gikk tilbake til bussen gjennom handlegatene. De gikk på den samme bussen men hoppet av i en park ved bredden av Po. Der foregikk en stor bilutstilling så de fikk se både Ferrari, Fiat, Kia og Peugeot (med vakre jenter på panseret).

De 2 andre gikk på museet som er bygget opp rundt historien til likkledet.  Der fikk vi først se en utvidet utgave av den samme videoen som vi fikk se i forbindelse med utstillingen av kledet i kirken.I den lille rundturen fikk vi også bl.a se kameraet som ble brukt til å ta det først fotoet av linkledet. Det som viste at det er et negativt bilde av en mann. Kameraet var som en firkantet boks men det var digert. Sidene kunne vel være minst en halv meter!

Størst inntrykk gjorde kopien av kledet som var laget etter den siste fotograferingen, Det var så nært og nøyaktig at det var helt nifst laget på tøy og tydelig til minste detalj. Her var det ikke snakk om å stå bak noen glasskjerm. Vi kunne stikke nesa helt borti. Vi kunne også ta på et stykke tøy som var vevet på samme måte som det orginale kledet, og ble overrasket over tykkelsen. Ellers var det mange gamle malerier der kledet var avbildet, og 3D eksempler. Mye av de samme tingene som man kan finne bilder av dersom man søker opp linkledet på nettet. Det var likevell spennende å se de orginale utgavene.

Museet var viet det historiske og mye av den nyeste forskningen manglet, og heller ikke diskusjonen rundt C14 dateringen var med, men ellers var det svært mye som var verd å få med seg. ++ for kopien av linkledet. Dessuten tar det ikke lang tid å gå gjennom. Nok med en halvtime dersom man har mye å rekke. 

Vi traff hverandre igjen på hotellet. Det er genialt å bo sentralt.  Midt i gamlebyen med severdigeter på alle sider. Opp med føttene, en strekk, en dusj,en lur eller et skoskift. Før vi var klar for middag på byen. 

Nå trengte vi bare gå 20 meter for å komme til et torg med gatemusikk og fortau-restauranter. Det yrte av folk så vi måtte vente lenge før maten kom, Gikk ut ca 2000, fikk maten 2200. men tiden gikk fort og vi var gode og sultne da den endelig kom. Hilde og Jeg (igjen som de modigste) hadde sjømattallerken med sort pasta. En mildt sagt spennende rett (synsmessig), men ingen ting å si på smaken...eller..delte meninger om det?