Romania

På veg til Romania sitter jeg og tenker på stikkord for hva jeg forbinder med Romania.

 Det ble en hel liten liste og den setter den lille reisen vår inn i et litt større perspektiv: 

  Lukket diktatatur- Etter krigen ble Romania okkupert av Russland og ble etter hvert tvunget inn i et kommunistisk diktatur, som ligner på det vi i dag ser i Nord Korea. Kanskje var Romenia det landet som var mest stengt bak jernteppet i Europa under den kalde krigen. 

Torturerte Kristne- Det ble etter hvert kjent blant kristne i vesten at de kristne i Romania ble sett på som fiender av staten og fengslet og torturert for sin tro.  Den rumenske pastoren Richard Wurmbrandt som flyktet på til Norge og senere bosatte seg i USA skrev flere bøker om dette som jeg husker å ha lest på 70-tallet. Jeg har dem enda i bokylla både på engelsk og norsk da min mann hadde dem med seg fra New Zealand da vi giftet oss.  Dette førte til at kristne i vesten (og fra Norge) begynte med  Bibelsmugling for å støtte sine kristne søsken bak jernteppet. Noen ble arrestert, noen ble avvist ved grensen. men mange slapp gjennom og ble til oppmuntring for de forfulgte.  Etter kommunismens fall i østeuropa var Romania et av de siste land skansene fallt. Det skjedde senhøstes 1989. Jeg kan enda se for meg de dramatiske bildene som gikk verden rundt av den styrtede Presidenten og hans kone Elena og Nicholai Chausjesco som ble dømt i et slags "rettsmøte" og skutt like etterpå 1.juledag 1989.  

Etter kommunismens fall åpnet landet seg for omverdenen og vi ble sjokkert over det vi fikk se på nyhetene om bunnløs fattigdom, vanstyre og et vanvittig presidentpalass. Det som nok gjorde størst inntrykk var nok bildene av alle barna som levde under uverdige forhold i de mange  Barnehjemmene. En del av disse etter hvert frigitt for adopsjon.  Et annet forhold som berørte vesten var den enorme Fattigdommen og hjelpesendinger ble organisert med busser og trailere. 

Fra den tid har forholdene bedret seg for de fleste rumenere og særlig etter at de ble medlemmer av EU i 2007. Samtidig åpnet dette et marked for de fattigste til å søke en karriere som tiggere i de rike landene. Dette er i stor grad romfolk som tradisjonelt har vært lavest på rangstigen. Ja helt opp til midten på 18 hundretallet var det legitimt å benytte romfolk som slaver i romania. Dette har jo blitt et problem i Norge også. Vi kan se dem utenfor butikken, og det er ubehagelig, vi tenker vårt, vi vil ikke ha dem der! 

 Er vi i vårt velferssamfunn egentlig i stand til å fatte hva fattigdom er og gjør med dem som er rammet?   Dette inspirerer til å forsøke å hjelpe dem der de kommer fra., og det er den type Hjelpearbeid/Daannelsestur vi er på veg til å delta i . Vi skal til et område preget av høy andel romfolk og stor fattigdom. Vi skal hjelpe lokalt i 7 menigheter som misjonsforbundet i Norge har forbindelser med, og delta i det arbeidet som er  etablert.

 Samtidig lurer jeg jo litt på om ikke det er vi som har mest å lære, av mennesker som lever et liv så fjernt fra vår hverdag?